De vanligste ugress

Vi viser deg de vanligste ugress som vokser i hagen din.

KVEKE (Elymus repens)

Kveke (Elymus repens) er et tilbakevendende gress med en tendens til å bre seg. Det er et svært vanlig ugress og finnes i de fleste hager, enten i blomsterrabatter eller under hekker. Det kan vokse seg opptil 1,5 meter høyt, og de små fiskebensformede frøhodene blomstrer fra mai til oktober. Kveke kan spre seg raskt med krypende stengler under jorden og fibrøse røtter ved hvert ledd, og det er ekstremt vanskelig å grave ut.

ÅKERTISTEL (Cirsium arvense)

Åkertistel (Cirsium arvense) er en krypende toårig plante med rett stengel som når en høyde på 1,5 meter. Den kjennetegnes av de løse klyngene av lillaaktige duftende blomsterhoder og smale, krøllede, skarpe og taggete blader. Med røtter som er i stand til å trenge seg inntil tre meter ned i jorden og fem meter til siden, for så å utvikle nye planter om våren, kan åkertistel raskt ta over i bed og rabatter.

TUSENFRYD (Bellis perennis)

Et tilbakevendende ugress som er vanligst på nedklipte plener.

VANLIG ARVE (Stellaria media)

Et velkjent syn i hager og overalt på dyrkede områder, og sannsynligvis det vanligste ugresset i verden. Vanlig arve (Stellaria media) kan modnes og produsere frø på fem til seks uker, slik at det kan spre seg hurtig over hele hagen. Den danner en lav og tett, viltvoksende matte med hvite blomster og lysegrønne løv, og vil raskt kvele andre planter i nærheten. Selv om den er relativt lett å fjerne fra overflaten, kan det være vanskeligere å dra opp de svært seige røttene.

ETTÅRIG ENGRAPP (Poa annua)

Ettårig engrapp (Poa annua) skiller seg fra plengress med en lysere farge og et kvastet utseende. Ettårig engrapp kan sette frø og blomstre praktisk talt året rundt, selv ved svært lav beskjæringshøyde. Det kan spre seg svært hurtig og vil forflytte seg til bed, rabatter og gangstier fra plenen. Den er svært tilpasningsdyktig og er en av de mest motstandsdyktige ugresstypene som vokser i hager i dag.

BYHØYMOLE (Rumex obtusifolius)

Byhøymolen er et tilbakevendende ugress som er vanskelig å bli kvitt, og er lett å identifisere ut fra de store grønne bladene. Den kan vokse seg rundt 45 centimeter høy. Stengelen på noen av de lavere bladene kan være rødfarget. Disse store bladene hindrer lys og vann i å nå fram til ønskede planter, så tidlig kontroll er viktig. Blomstene, som blomster fra juni til september, er grønne og blir røde når de modnes. Byhøymole er faktisk litt giftig, og står oppført som et ”skadelig ugress" i den britiske Weeds Act 1959, da den hvite, melkeaktige plantesaften kan føre til mild dermatitt. Buskap kan bli syke av å spise det. Det kan være svært vanskelig å bli kvitt byhøymole, da pæleroten kan vokse seg så dyp som 1,5 meter!

SVINEBLOM (Senecio vulgaris)

Angelsakserne priset den for antatte medisinske egenskaper, men svineblom (senecio vulgaris) er faktisk giftig og kan forgifte buskap. Det er en vinterettårig plante, og kan spre seg svært raskt takket være korte frøsykluser. Den er et vanlig syn i vendt jordsmonn eller på dyrkede områder. Hovedblomstringstiden er fra mars til april, men de små avlange gule blomstene viser seg praktisk talt året rundt. Løvene er klargrønne og litt skinnende, og stengelen kan bli opptil 40 centimeter høy.

MELDESTOKK (Chenopodium album)

Et høyt ettårig ugress som er medlem av bete- og spinatfamilien, og er etter sigende en favoritt i matveien for fjærfe – derav det engelske navnet ”fat hen”. Meldestokk (Chenopodium album) kjennetegnes av lansettformede, grågrønne blader som er blekere på undersiden og dekket av et pulveraktig lag. Stengelen har en rekke grener og kan vokse seg opptil én meter høy, og klynger av små grønnhvite blomster vokser frem fra juni til oktober. Meldestokk foretrekker næringsrikt jordsmonn, og vil ofte spire i blomsterbed og blomsterrabatter.

SKVALLERKÅL (Aegopodium podagraria)

Et tilbakevendende ugress som hovedsakelig sprer seg via krypende stengler under jorden, med røtter som danner et nettverk like under overflaten. Skvallerkål (Aegopodium podagraria) kan vokse seg opptil én meter høy om sommeren, og kjennetegnes av små hvite blomster i tettpakkede skjermer som består av opptil 20 utvekster. Hvis skvallerkålen ikke kontrolleres, er den svært tilbøyelig til å bre seg, og vil kvele andre planter i bed og rabatter.

ROSETTKARSE (Cardamine hirsuta)

Med en levetid på bare tre til fire uker, og med hvert frøhode i stand til å spre tusenvis av frø, kan rosettkarse (Cardamine hirsute) raskt kolonisere et område. Hvis den ikke kontrolleres, vil den myldre over hele hagen og også skape problemer i kasser og potter. Rosettkarsen tilhører sennepsfamilien og vil hovedsakelig blomstre mellom mars og august. Den ferdige stengelen kan bli opptil 30 centimeter høy.

STRANDVINDEL (Calystegia sepium)

Strandvindel (Calystegia sepium) er et tilbakevendende ugress med lange klatrende stengler, hjerteformede blader og hvite eller rosa bjelleformede blomster. Strandvindel blomstrer fra juni og oktober og kan bli opptil tre meter høy. Den slynger seg i retning mot klokken og vokser ofte opp og over hekker, frukttrær, planter og blomsterrabatter. Den er svært tilbøyelig til å bre seg og vil sannsynligvis kvele mindre planter. Den sprer seg via krypende røtter under bakken og frø.

PARKSLIREKNE (Fallopia japonica)

Dette tilbakevendende ugresset ble opprinnelig introdusert som en prydplante, og ble lovpriset og prisbelønt på prestisjetunge blomsterutstillinger. Nå regnes det som et spesielt seiglivet ugress, og en alvorlig plage. Parkslirekne (Fallopia Japonica) har, og store summer brukes på å prøve å få den under kontroll. Den kjennetegnes av hjerteformede blader og tette, hule, bambusaktige skudd. Den blomstrer på sensommeren med klynger av små, kremhvite blomster.

NESLER (Urtica Dioica)

Nesler ser ut til å dukke opp overalt! Brenneslen (Urtica Dioica) er et tilbakevendende ugress med tannete, dunaktige blader som blomstrer mellom juni og september, og vokser seg mer enn en meter høyt. Som vi alle vet vil de bitte små dunene på bladene stikke ved berøring og føre til svie. Takket være krypende røtter med omfattende næringslagre, kan det være nokså vanskelig å bli kvitt nesler.

BJØRNEBÆR (Rubus fruticosus)

Bjørnebær (Rubus fruticosus) er vanlige, spesielt i hekker, og er ofte en plage i hager med sine tette, tornete stengler. Hvite, rosa eller lilla blomster springer ut fra juni til september, og en bærfrukt produseres fra juli og utover. Både de ovale bladene og de lange, buede stenglene er taggete, og sistnevnte kan bli opptil tre meter høye. Frøene kan spre seg i fugleskitt, som fører til at bjørnebær ofte vokser frem mellom busker og trær.

LØVETANN (Taraxacum officinale)

Dette tilbakevendende ugresset har fått navnet sitt fra de franske ordene for ”tennene til løven” ['dents de lion'], og er et medlem av kurvblomstfamilien. Prøv å behandle den når planten er ung, da røttene senere kan vokse seg svært dype. Behandle den før den blomstrer, eller fjern blomstrene og knoppene før behandling, da frøene kan spre seg langt fra planten. Hvis du finner den på plenen, må du være veldig forsiktig ved påføring av Roundup, da det også vil drepe gress ved kontakt.